Alien

Jeg vet ikke helt hva jeg driver med. Hva jeg egentlig sier og gjør i løpet av en dag. Hvor jeg drasser meg selv fram og tilbake. Hvorfor jeg sitter her nå. Det har ingen mening. Selvfølgelig. Det er bare noe jeg gjør. Jeg prøver hardt å finne glimt av håp. Når jeg hører på en sang på bussen, når jeg deler en latter. Men det er vanskelig det. Å. være tilstede. 

You just can't deny it. The coolness. Jeg tenker at det er søndag og at jeg burdte gjort lekser. Jeg tenker at siden det er søndag burdte jeg få lov til å slappe av. Jeg tenker at søndag burdte være en dag jeg gjør ting jeg bør gjøre. Jeg tenker at søndag er en dag jeg burdte gjøre ingenting. Jeg tenker at søndag er en fin dag jeg kan tenke mye - og gjøre lite. 

Jeg tenker på kakao. Og gamle klokker. Og astrofysikere. Og engelske menn med hatt og pølsebart. 

Og jeg tenker at jeg burde slutte å tenke før tenking gjør meg tenkelei, og jeg ender opp med å skru av hele hjernen. Sove. Drømme. Tenkefri. Jatakk.

I kjellerstua befinner det seg en liten dukke. Den er fra mammas barndom, med hjemmelagde klær og en bitteliten smokk i munnen. Den er cirka det skumleste jeg kan tenke meg. Jeg har tenkt på å flytte den mange ganger. Inn i kottet, for eksempel. Sammen med de støvete kulerammene og all påskepynten. Hvor det er kaldt og fullt av edderkopper.

      Men er det noe jeg ikke vil - så er det å gjøre dukken pissed-off. Hva slags hevn ville den gjort mot meg for å ha puttet den i kottet? At jeg våkner opp en dag, og ser inn i dukkas blå øyne. At jeg står i dusjen og plutselig kjenner jeg små dukkefingre klå meg i håret. At dukka dukker opp (oi, teit ordspill) overalt - i sekken min på skolen, i kjøleskapet, i undertøysskuffen, hengende fra taket i garasjen ...

Så nå ligger den der. I kjellerstua. Noen meter fra meg. Og jeg takker Gud (og Buddha) for at den har brukbare øyelokk, så slipper å se inn i to stk blå, døde dukkeøyne. Vil noen adoptere?

Maria & dukken. 

Det bare skjedde ikke. Selv hvor trøtt man er, selv hvor fristende dyna virker. Hjernen er bare for full. Og for tom. Og alt føles en smule merkelig. Kanskje man gjemmer bort tankene ved å sitte på facebook, og oppdatere hvert femte sekund. Kanskje man snakker med forunderlige mennesker på msn. Kanskje man ligger på gulvet og spiser en pære. 

Tiden går i alle fall. Og så er man der. To timer på etterskudd. Resten av livet mitt er på etterskudd nå. Kanskje blir hele dagen i morgen ødelagt fordi jeg ikke greier å legge meg. Kanskje blir hele livet mitt en jævla stor katastrofe. Ja? I morgen er jeg så trøtt at jeg ikke greier å skru av rettetanga - og så begynner det å brenne, og jeg får varige hudskader som gjør meg til en depressiv fiskebolle.

Nå peller jeg meg i seng. Før jeg ødelegger hele verden. Nattz.

Og jeg slenger med et unødvendig bilde. Værsågod.

Men halloen i stuen. La oss ikke glemme de klærne med alle minnene i. Jakka jeg hadde på festivalen hvor det høljregna (og jakka var laget av tøy - men fortsatt, jeg liker den). Eller den blomstrete kjolen som minner meg om trampoline, sol og sommerlukt. Det som er synd med slike venner er at de dør. Så altfor tidlig. Plutselig var den for trang, revnet opp eller mistet i vannet. Plutselig havner yndlingsbuksene mine, de deilige genserne, og den blomstrete kjolen i skapet til lillesøster. 

Jeg blir litt trist.

Før jeg dagen etter drar på tidenes shoppingstur, og kommer lykkelig hjem. (for så å finne ut at klærne har ond humor, alle sammen. Sokken min har allerede revnet).

 Vel. Litt av jakka mi. Og mye av store smil, og Vampre Weekend kjærlighet.

Neidaså. Det å ha et liv. Hva menes med det? Jeg tror jeg har et sånt 75% liv. Jeg lever- og har forsåvidt et liv, men jeg benytter meg ikke fullt ut av det. Det er så mange fine ting man kan gjøre i det man kaller livet. Fine, rare, merksnodige ting. 

Vi har vel alle hørt at vi må begynne å leve mer. Men det er faen ikke så enkelt når man bor hjemme, og har like stor frihet som en skillpadde i bånd. Jeg tenker at å leve mer- det betyr å reise mer. Og hvor langt kan man reise uten at foreldrene får fnatt og bowlerhatt? (Vel, jeg kom meg helt til Liverpool, men jeg skulle gjerne dratt utenfor Europa. India- vent på meg). 

Hei, Livet. Jeg vil gjerne bli litt bedre kjent med deg. Kanskje jeg en gang greier å leve et 100% liv. Men inntil den tid- så tror jeg at jeg skal skrive litt mer på tha blog. Så for Internettet bare holde ut med meg. 

 

Jeg passer til å være djevel?

Det var til uhm.. skolebilde i 9.kl.

...kan sees i denne videoen.

Ehe. Og ellers- er klokka litt over 12, det er andre skoledag i morgen, og EVERYBODY IS LEAVING. Nei nei nei, ikke ta et år i utlandet og ha det gøy og interessant. Vær her med meg. I lille, morsomme Tønsberg. 

Jeg skal få meg en button. "My friends make me emo". Nei, nå tror jeg det er på tide å ta kvelden Anette. Nighty.

Er noe helt annet enn å gå i morgenlyset.

På morgenen spiste jeg bringebær, hørte på deilige musikken og så verden i et fint, rosa skjær gjennom store, blomstrete solbriller.

På natta gikk jeg hjem fra stranda, i regnevær såklart. Og jeg fant ut at det ikke er smart å stirre opp på himmelen når man går ute i mørket i regnet. Grunn 1. Man blir i overkant filosofisk og tenker: NÅR JEG SER OPP PÅ HIMMELEN SER JEG OPP I UENDELIGHETEN. Og skummelt er det.

Grunn 2. Man ser ikke hvor man tråkker. Og hvor tråkker man når man ikke ser hvor man tråkker? Man tråkker på snegler, såklart. I dusinvis. Halleluja.

Random bilde fra Liverpool. Liverpool ja. Stedet stappet med fotballsupportere og gravemaskiner. Thank God for Beatles.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10. Så mange dager er det igjen av sommerferien.

Hva bruker man disse dagene på?

Lille alien undres. For man må liksom leve litt ekstra i sommerferien. Det er ikke lov til å ikke gjøre noenting. Ut. Opplev. Se. Lev. 

Lille alien skal ikke klage - hun vet jo akkurat hva som passer ypperlig å fylle disse siste feriedagene med. Øyafestivalen. 

Forresten er jeg litt forelsket i Beatles etter Liverpool oppholdet, så jeg slenger inn et bilde. Tasty.

Og jeg dør etter Sherlock Holmes filmen. Den harde virkelighet: jeg må pines het fram til JUUUUL før jeg får sett den. Holmes. Er. Kjekk.